Blind betydning
Ordet blind betyr å være uten syn eller ikke kunne se visuelt i norsk. Det kan også brukes i overført betydning for å beskrive manglende evne til å forstå eller oppfatte noe.
Eksempler på bruk
- Han var blind fra fødselen av.
- Den blinde mannen brukte stokk for å gå.
- Blindhet kan ha forskjellige årsaker.
- Det er viktig å tilrettelegge for blinde i samfunnet.
- Hun lærte seg punktskrift da hun ble blind.
- Blindsoner ved veier er en fare for blinde.
- Det er spesielle skoler for blinde og svaksynte.
- Mange blinde har gode teknologiske hjelpemidler.
- Noen mennesker blir gradvis blinde over tid.
- Blindheten hindret ham ikke i å leve et godt liv.
Synonymer
- blind
- blindet
- siktig
- blindent
- blindedøv
Antonymer
- Seende – Blind
- Synlig – Usynlig
- Klar – Uklar
- Åpen – Lukket
- Lys – Mørk
Etymologi
Ordet blind på norsk kommer fra det gammelnorske ordet blindr, som betyr å ikke kunne se eller mangle synet. Det kan også ha sin opprinnelse fra det norrøne ordet blindr, som betyr å være uten syn. Ordet brukes i dag både for å beskrive manglende synsevne og for å beskrive noe som er skjult eller skjult for forståelse.
blind • normaltid • tilsynelatende • prinsebryllup • kamferkiste • makel • promotere • kabinett • alt-i-ett- •