Inkriminere betydning

Ordet inkriminere betyr å beskylde noen for en forbrytelse eller å legge skylden på noen for noe ulovlig eller galt de har gjort. Det kan også referere til å bevise noen sin skyld for en lovbrudd.

Eksempler på bruk

• Det er viktig å ikke inkriminere noen uten bevis.
• Han nekter å inkriminere sine medskyldige.
• Vitnet ble presset til å inkriminere den mistenkte.
• Han ble beskyldt for å inkriminere kollegaen sin.
• Anklagene kunne inkriminere ham i saken.
• Politiet har ikke nok bevis til å inkriminere ham.
• Hun følte seg tvunget til å inkriminere søsteren sin.
• Siktelsen inneholdt påstander om å inkriminere flere personer.
• Han ønsket ikke å inkriminere seg selv med sine utsagn.
• Mistenkte mente at politiet prøvde å inkriminere ham ved falske bevis.

Synonymer

• Beskylde
• Anklage
• Beskyldning
• Påstå
• Klandre

Antonymer

• Frifinne
• Renvaske
• Frikjenne

Etymologi

Ordet inkriminere kommer fra latin incriminare, som betyr å bebreide eller anklage. På norsk refererer inkriminere til handlingen å påvise eller beskylde noen for å ha begått en straffbar handling eller lovbrudd. Dette kan skje i rettslig sammenheng, der man fremlegger bevis eller indisier som peker på en persons skyld. Ordet brukes ofte i juridisk terminologi i forbindelse med etterforskning og rettssaker.

luftreise • uaktsom • oppdagelse • i.e. • ref. • villvin • fu • fjor • huggestabbe •