Kontradiksjon betydning
Ordet kontradiksjon betyr motsetning eller uoverensstemmelse på norsk. Det brukes ofte i forbindelse med logikk, argumentasjon eller rettslige prosesser for å indikere en motstridende påstand eller påstander.
Eksempler på bruk
- Kontradiksjonen mellom teori og praksis er tydelig i denne situasjonen.
- Deres påstander står i direkte kontradiksjon til hverandre.
- I koronatiden har vi sett mange eksempler på kontradiksjoner i politikken.
- Det er viktig å være oppmerksom på eventuelle kontradiksjoner i argumentasjonen.
- Kontradiksjonen i denne avtalen må løses før vi kan gå videre.
- Å ignorere kontradiksjonene i diskusjonen vil ikke føre til en konstruktiv løsning.
- Når vi ser nærmere på saken, blir kontradiksjonen mer åpenbar.
- Å erkjenne kontradiksjonen krever en endring i tilnærmingen til problemet.
- Kontradiksjoner i informasjonen kan føre til forvirring blant deltakerne.
- En grundig analyse av kontradiksjonene er nødvendig for å komme til en konklusjon.
Synonymer
- motsetning
- motstrid
- inkonsistens
- selvmotsigelse
- avvik
Antonymer
- Motsetning
- Uenighet
- Dissens
- Imøtegåelse
Etymologi
Ordet kontradiksjon kommer fra det latinske ordet contradictio, som betyr motsetning eller motstrid. I dag brukes kontradiksjon ofte i betydningen av en motsetning mellom to utsagn eller påstander. Dette kan være i form av logiske, moralske eller faktuelle motsetninger. Når det gjelder rettsvesenet, refererer kontradiksjon til prinsippet om at begge parter i en rettssak har rett til å argumentere og fremlegge bevis for sin sak.
behov • herav • inkriminere • bosetning • ferm • komplett • visjon • organisatorisk • skumring • folkemord •