Markant betydning

Ordet markant på norsk betyr å være tydelig, påfallende eller fremtredende. Det kan brukes for å beskrive noe som er bemerkelsesverdig eller skiller seg ut på en merkbar måte.

Eksempler på bruk

Hun hadde en markant personlighet som gjorde inntrykk på alle.
Den markante endringen i været førte til store oversvømmelser.
Det markante fjellet stakk majestetisk opp mot himmelen.
Han hadde en markant stemme som fylte rommet.
De markante fargene i maleriet skapte en sterk visuell effekt.
Hendelsen hadde en markant innvirkning på samfunnet.
Det markante skiftet i politikken overrasket mange.
Det markante bygget var en landemerke i byen.
Hun hadde markante trekk som gjorde henne lett gjenkjennelig.
Den markante reduksjonen i prisene var et godt tilbud for forbrukerne.

Synonymer

tydelig
framstående
ogsynlig
påfallende
bemerkelsesverdig

Antonymer

Usynlig – Synlig
Subtil – Tydelig
Diskret – Fremtredende
Forsiktig – Påfallende

Etymologi

Ordet markant på norsk har sin opprinnelse fra det franske ordet marquant, som igjen kommer fra det latinske ordet marcans som betyr å markere eller skille seg ut. På norsk brukes markant vanligvis for å beskrive noe som er tydelig, klart eller distinkt og skiller seg ut fra andre. Ordet brukes gjerne også for å beskrive en person, egenskap eller ting som er bemerkelsesverdig eller slående.

nabo • nullsumspill • slukke • mentometer • deadline • sentrumsparti • urimelig • fagkompetanse • krominans • trykkfeil •