Ridder betydning
Ordet ridder på norsk refererer vanligvis til en person som tilhører en gammel ridderorden eller til en vasall i middelalderen som kjempet til hest. I moderne tid kan det også brukes mer generelt for å beskrive en person som utviser edelhet eller ridderlighet i sin oppførsel.
Eksempler på bruk
- En ridder kom ridende på hesten sin.
- Ridderen bar stolt sitt skjold og sverd.
- Det var en gang en modig ridder som reddet prinsessen.
- Ridderne samlet seg på slottet før kampen.
- Riddere ble ofte sett på som symboler på tappert mot.
- Kongen utnevnte en ny ridder til å beskytte riket.
- Ridderen red gjennom skogen på leting etter dragen.
- En ridder må være både modig og ærefull.
- Riddere hadde ofte en trofast følgesvenn ved sin side.
- Kvinnen ble overrasket da en ridder kom for å be henne om hjelp.
Synonymer
- kriger
- vekter
- ridderlighet
- kavaler
Antonymer
- Kriger
- Røver
- Adelsmann
Etymologi
Ordet ridder kommer fra det gammelfranske ordet chevalier, som betyr ridder. Betegnelsen ble senere lånt inn i norsk fra fransk. En ridder var opprinnelig en væpnet kriger til hest, som kjempet for en fyrste eller adelsmann. Ridderen var ofte en del av en ridderorden og ble kjent for sitt mot, ære og lojalitet. I dag brukes betegnelsen ridder ofte i en mer symbolsk betydning for å hedre en persons dyd og innsats.
rest • struktur • preppy • mfl. • eklektisk • avvik • vare • nemesis • kongro •