Urokkelig betydning
Ordet urokkelig på norsk betyr å være ustoppelig eller urokkelig. Det refererer til å være fast, uforanderlig eller upåvirkelig av ytre påvirkninger eller utfordringer. Det er et adjektiv som beskriver en person eller en egenskap som ikke kan rystes eller påvirkes.
Eksempler på bruk
- Hennes urokkelige tro på rettferdighet inspirerer andre til å handle
- Historien vitner om hennes urokkelige besluttsomhet
- Med urokkelig standhaftighet står han opp for sine prinsipper
- Hans urokkelige dedikasjon til arbeidet har gitt gode resultater
- Urokkelige verdier er fundamentet i hennes karakter
- Urokkelig står hun fast ved sine meninger, selv i motgang
- Med urokkelig ro håndterer han utfordringene som kommer
- Den urokkelige tilliten til hverandre er deres styrke
- Urokkelig motiverer han teamet til å strebe etter suksess
- Med urokkelig viljestyrke oppnår hun det umulige
Synonymer
- Urokkeleg
- Urokkelig
- Stødig
- Ubøyelig
- Upåvirkelig
Antonymer
- Usikker
- Skjelvende
- Tvilsom
Etymologi
Ordet urokkelig kommer fra det norske adjektivet urokkeleg, som kan deles opp i to deler: u- som betyr ikke eller nekte, og rokkeleg som stammer fra det gammelnorske ordet rokkja som betyr å rokke eller bevege seg. Dermed betyr urokkeleg noe som ikke kan rokkes på, noe som er fast, stabil eller uforanderlig. Ordet brukes ofte for å beskrive noe eller noen som er ustoppelig, ubøyelig eller urokkelig i en bestemt holdning eller standpunkt.
vulkanologi • barsok • motkultur • krakilsk • sinkbalje • vandel • bollemus • stevning • anomali •