Applaus betydning

Ordet applaus betyr å gi ros eller anerkjennelse gjennom å klapp eller annen positiv respons til noen som har opptrådt eller utført noe bra.

Eksempler på bruk

• Etter forestillingen brøt det ut spontan applaus blant publikum.
• Skuespilleren mottok velfortjent applaus for sin gripende rolletolkning.
• Etter den rørende sangen fikk artisten stående applaus fra hele salen.
• Deltakerne på konkurransen mottok applaus og anerkjennelse for sitt talent.
• Etter talen ble det høylytt applaus og jubel blant tilhørerne.
• Dirigenten takket musikerne og publikum for den varme applausen.
• Etter avslutningen av stykket kunne man høre langvarig applaus fra salen.
• Ballettdanserne ble møtt med stor applaus for sin imponerende forestilling.
• Etter den engasjerende debatten ble det høylytt applaus fra salen.
• Etter premieutdelingen brøt det ut jublende applaus blant vinnerne.

Synonymer

• klapp
• begeistring
• hyllest
• jubel
• ros

Antonymer

• Bifall
• Klappe
• Jubel
• Bravo

Etymologi

Ordet applaus kommer fra det latinske uttrykket plaudere, som betyr å klappe eller applaudere. Ordet har blitt lånt direkte fra latin til norsk, og brukes for å beskrive responsen folk gir ved å klippe i hendene som et tegn på godkjenning eller beundring for en forestilling, presentasjon eller annen form for opptreden. Applaus er dermed en universell gest som brukes over hele verden for å vise positiv respons og støtte.

reisefot • pacer • komplett • sedere • lojalitet • signifikans • posjere • paratekst • septologi •