Benign betydning

Ordet benign på norsk betyr godartet. Det brukes vanligvis innen medisinsk sammenheng for å beskrive en tilstand eller svulst som ikke er ondartet eller farlig.

Eksempler på bruk

• En godartet svulst kan være benign, men det er viktig å følge opp med lege.
• Legen sa at det var en benign kul på huden min som ikke var farlig.
• Etter grundig undersøkelse ble det konkludert med at svulsten var benign.
• Det er betryggende å vite at tilstanden er benign og ikke kreft.
• Heldigvis viste prøvene at svulsten var benign og ikke farlig.
• Det er vanlig at benign betennelse i kroppen går over av seg selv.
• Benign prostatforstørrelse er vanlig blant eldre menn.
• Legen forsikret meg om at det kun var en benign cyste som ikke trengte behandling.
• Benign hypertrofi av mandlene kan forårsake problemer med pusten.
• Det er viktig å få undersøkt eventuelle symptomer for å utelukke at det ikke er noe mer alvorlig enn en benign tilstand.

Synonymer

• ufarlig
• godartet
• mild
• veldisponert
• vennligsinnet

Antonymer

• Ondartet
• Ufarlig
• Skadelig

Etymologi

Ordet benign kommer fra det latinske ordet benignus, som betyr vennlig eller mild. På norsk refererer benign vanligvis til noe som er harmløst eller godartet, spesielt når det brukes i medisinsk sammenheng for å beskrive for eksempel en svulst eller en tilstand. Så et ordet benign kan ses på som en mild og vennlig betegnelse for noe som ikke utgjør en alvorlig trussel eller fare.

abrahamittisk • eklektisk • fortsatt • sitron • ferdighet • livvakt • folkestyre • rikskansler • overtro • vedkommende •