Kirkeklokke betydning
Ordet kirkeklokke på norsk refererer til klokkene som henger i en kirke og brukes til å ringe for å markere ulike hendelser som for eksempel gudstjenester, bryllup og begravelser. Kirkeklokkene har en lang tradisjon i Norge og har vært brukt i kirker i mange århundrer.
Eksempler på bruk
- Kirkeklokken ringte tidlig på søndag morgen.
- Jeg elsker lyden av kirkeklokker på høytidsdager.
- Kirkeklokkene klinger vakkert gjennom dalen.
- Det var noe magisk med lyden av kirkeklokkene i det fjerne.
- Kirkeklokken kunne høres over hele bygda.
- Barna sprang rundt og lekte mens kirkeklokkene ringte.
- Kirkeklokkene varslet om et bryllup i den gamle kirken.
- Det var som om tiden stod stille da kirkeklokken ringte.
- Jeg husker fortsatt lyden av kirkeklokken fra barndommen min.
- Kirkeklokken klang så vakkert i den stille natten.
Synonymer
- kirkeklokke
- kirkebjelle
- kirkegong
- kirkeklang
- kirkestolpe
Antonymer
- Kirkeklokke – Klokketårn
- Kirkeklokke – Klokkespill
- Kirkeklokke – Klokkesignal
Etymologi
Ordet kirkeklokke består av to deler: kirke og klokke. Kirke refererer til en bygning brukt for religiøse formål, spesielt i kristendommen. Ordet kommer fra det gammelengelske ordet cirice eller det gammelhøytyske ordet kirihha, begge betydende Guds hus. Klokke refererer til et musikkinstrument som lager lyd ved å slå mot en metallisk klokke. Ordet stammer fra det gammelengelske ordet clocca eller det gammelgermanske ordet klokkon, begge betydende klokke. Så kirkeklokke kan dermed tolkes som en klokke som tilhører eller er plassert i en kirke for å ringe til gudstjenester eller markere spesielle hendelser.
organisatorisk • benign • stakkar • tilsynelatende • storstein • kassettspiller • sightseeing • passepartout • kleppsuppe • praline •