Klang betydning
Ordet klang på norsk refererer til lyden som oppstår når noe treffer eller vibrerer mot en hard overflate, eller generelt lydene som oppstår når noe blir slått eller spilt på. Det kan også referere til klangen eller tonen i lyden, for eksempel om den er skarp eller dyp. Ordet klang kan også brukes i overført betydning for å beskrive en stemning eller atmosfære, for eksempel en klang av nostalgi.
Eksempler på bruk
- Klangen av klokken varslet starten på seremonien.
- Musikkens klang fylte rommet og skapte en magisk stemning.
- Det var en fengslende klang i sangstemmen hennes.
- Klokkeklangen hørtes tydelig over hele landsbyen.
- Gitarens klang var så ren og vakker at det rørte hjertene våre.
- Klangen av regnet mot taket var beroligende og avslappende.
- Det var en uventet klang i stemmen hans som vekket nysgjerrigheten min.
- Orgelklangen fylte kirkerommet med en hellig atmosfære.
- Klangen av bølgene mot stranden skapte en beroligende lydkulisse.
- De fjerne klangene av et orkester kunne høres gjennom skogen.
Synonymer
- lyd
- toner
- lydforhold
- akustikk
Antonymer
- Støy
- Stillhet
- Dur
- Dempe
- Sus
Etymologi
Ordet klang kommer opprinnelig fra det gammelnorske ordet klangr, som betyr lyd, klang eller ekko. Ordet har også røtter i det norrøne ordet klanga, som betyr å lyde eller å gi gjenklang. I moderne norsk brukes klang ofte for å beskrive lyden av et musikkinstrument eller en stemme som bringer assosiasjoner til skjønnhet, harmoni og resonans. Ordet brukes også mer generelt for å beskrive en behagelig eller harmonisk lydopplevelse.
some • videresende • humor • idyll • institutt • gjennomlese • melontre • coitus • hertuginne • kleppsuppe •