Konfabulere betydning

Ordet konfabulere betyr å fabulere eller dikte opp historier på en fantasifull måte. Det brukes spesielt innen psykologi for å beskrive fenomenet hvor en person fabulerer eller oppfinner hendelser som ikke har skjedd for å fylle inn minnehull.

Eksempler på bruk

• Det er ikke lurt å konfabulere om hva som virkelig skjedde.
• Jeg tror hun begynte å konfabulere da hun følte seg presset.
• Det er viktig å skille mellom sannhet og konfabulering.
• Han konfabulerer ofte når han vil unngå ansvar.
• Jeg tror han konfabulerte hele historien for å virke mer interessant.
• Det kan være farlig å konfabulere om viktige hendelser.
• Konfabulering kan føre til misforståelser og konflikter.
• Noen ganger konfabulerer vi for å beskytte oss selv eller andre.
• Vi må være bevisste på når vi konfabulerer for å unngå feilinformasjon.
• Konfabulering kan være et tegn på usikkerhet eller angst.

Synonymer

• Dikte opp
• Hitte på
• Vrangforestille seg
• Løgnfabrikkere

Antonymer

• Ærlig
• Fortelle sannheten
• Opplyse

Etymologi

Ordet konfabulere har sitt opphav i det latinske ordet confabulari, som betyr å samtale eller snakke sammen. På norsk refererer konfabulere vanligvis til å samtale eller prate uformelt og ofte uten nødvendigvis å være helt nøyaktig eller sannferdig i det som blir sagt. Ordet kan også assosieres med å fabulere eller dikte opp historier uten rot i virkeligheten.

misantrop • tissefant • flytrafikk • babel • jalla • bravurarie • spotmarked • eneveldig • hegn • produkt •