Manierisme betydning
Ordet manierisme kan oversettes til norsk som manierisme, og refererer til en kunstnerisk stil eller periode preget av eksentriske eller overdrevne trekk. Manierisme var en kunstnerisk bevegelse som oppsto på 1500-tallet i Italia, og som preges av overdrevne former, uttrykksfulle bevegelser og intrikate detaljer.
Eksempler på bruk
- Manierisme er en kunstnerisk periode på 1500-tallet preget av overdrevne og stiliserte uttrykk.
- Manierismen var en reaksjon på renessansens idealer og søkte å utfordre konvensjonelle normer.
- I manierismen blir ofte figurer fremstilt i forvrengte og eksentriske posisjoner.
- Manierismen var populær blant kunstnere som ønsket å utforske grensene for det estetiske.
- Kjennetegn på manierismen er komplekse og forseggjorte komposisjoner.
- Manierismen hadde stor innflytelse på kunst, arkitektur og litteratur i sin tid.
- En av de mest kjente manieristiske kunstnerne var El Greco.
- Manierismen blir ofte sett på som en bro mellom renessansen og barokken.
- Manierismen utfordret tradisjonelle former og skapte et mer eksperimentelt uttrykk.
- Manierismen er et begrep som brukes for å beskrive en overdreven eller maniert stil.
Synonymer
- affectation
- kunstfærdighed
- kunstlet
- manéristisk
- overdrevet stil
Antonymer
- Naturalisme
- Simpelhet
- Ekthet
Etymologi
Ordet manierisme har sin opprinnelse fra italiensk manierismo, som igjen stammer fra maniera som betyr stil eller måte. Manierisme refererer til en kunstnerisk stil eller periode preget av overdreven stilisering og kunstighet, vanligvis brukt i kunst, litteratur og musikk. Denne stilen oppsto på 1500-tallet som en reaksjon mot den tidligere renessansen og ble spesielt populær blant italienske kunstnere. Manierisme er kjent for sin komplekse og utsmykkede estetikk, og er ofte sett på som en overdrivelse av klassiske idealer.
sjenert • kveg • boss-spann • steril • fyttekatta • naturfenomen • kott • rest • maroder •