Munkekappe betydning

Ordet munkekappe betyr en kappe som tradisjonelt har blitt brukt av munker. Munker er medlemmer av en religiøs orden, og de bruker kappen som en del av sitt klesplagg. Munkekappe kan også brukes mer generelt for å beskrive en lang kappe som vanligvis er mørk i fargen og har en hette.

Eksempler på bruk

  • Munken tok på seg den brune munkekappen.
  • Historisk sett bar munker alltid en munkekappe.
  • Vinden fikk munkekappen til å flagre i vinden.
  • Munken la fra seg sin tunge munkekappe før bønnestunden.
  • Munken hadde brodert et kors på sin hvite munkekappe.
  • Munkekappen var slitt, men trofast fulgte munken den med seg.
  • I middelalderen var det vanlig med en hette på munkekappene.
  • Det var kun munkene som hadde tillatelse til å bære munkekappe i klosteret.
  • Munken skyndte seg å ta på seg munkekappen før morgengebetene.
  • Munkekappen symboliserte ydmykhet og bot for munkene.

Synonymer

  • munkedrakt
  • kappe
  • munkeklær
  • munkeantrekk
  • munkehabitt

Antonymer

  • Abbedkåpe
  • Klosterrøkt
  • Klosterstas

Etymologi

Ordet munkekappe består av to deler: munk som refererer til en medlem av en religiøs orden, spesielt en katolsk munk, og kappe som betyr et klærplagg som dekker kroppen. Så bokstavelig talt kan munkekappe oversettes til munkens kappe på norsk. Ordet refererer til et klesplagg som tradisjonelt har blitt båret av munker innenfor visse religiøse ordener som dominikanerne eller benediktinerne.

epigonkvadriplegifakturerebrunstigmeteorologidruesakssatansopppostbudkabinett