Skrike betydning
Ordet skrike på norsk betyr å lage høye, skarpe lyder med stemmen. Det kan brukes både om å skrike av glede, sorg, smerte eller sinne. Ordet kan også brukes mer generelt om å lage høye og ubehagelige lyder.
Eksempler på bruk
- Hun begynte å skrike da hun så edderkoppen.
- Barnet mitt pleier alltid å skrike når det er sulten.
- Du må ikke skrike så høyt, det er andre som prøver å sove.
- Hunden begynte å skrike da den så en fremmed utenfor huset.
- Det er ikke nødvendig å skrike for å bli hørt.
- Han skrek av glede da han vant konkurransen.
- Når jeg er sint, har jeg en tendens til å skrike for å få utløp for følelsene mine.
- Publikum begynte å skrike av begeistring da artisten gikk på scenen.
- Skrikene fra skogen ga ham frysninger nedover ryggen.
- Det er viktig å lære barna at de ikke skal skrike for å få det de vil ha.
Synonymer
- Brøle
- Hyle
- Roppe
- Skvaldre
- Skjelle
Antonymer
- Hviske
- Snakke lavt
- Susse
- Rope
- Prate stille
Etymologi
Ordet skrike i norsk kommer fra det norrøne ordet skríkja, som betyr å rope høyt eller skarpt. Ordet er også beslektet med ordene skrige på dansk og skrika på svensk. Skrike brukes i dag på norsk for å beskrive handlingen med å uttrykke sterke følelser eller smerte med høye lyder.
vadmel • forutsatt • fremmedfrykt • sinkbalje • induksjonsovn • mannagryn • fakturaadresse • impediment • rikskansler •